Hva fossilene forteller

(fra: Political Incorrect Guide to Darwinism and Intelligent Design Ch.2)

Lærebøker i biologi pleier ofte å henvise til fossiler når de skal grunngi evolusjonsteorien. En kan lese påstander som at teorien har blitt "grundig testet og bekreftet" av flere kategorier av bevis -først av alt fossilfortegnelsen, som gir "konsistent bevis på systematisk endring over tid -på nedstamning med endringer".(National Academy of Scienses, Teaching about Evolution and the Nature of Science (Wash. DC: National Academy Press, 1998)Ch.2) "Når en undersøker fossiler fra påfølgende berglag, kan en se hvordan en art har endret seg og blitt til ulike arter over tid" (Ken. R.Miller og J.S.Levine, Prentice Hall Biology (Upper Saddle River, NJ: Person Education, 2002), s382)

Det er sikkert at fossilene viser at jorda engang hadde skapninger som ikke lenger er blant oss. Fossilhistorien viser også at livets historie har passert ulike stadier, hvorav bare de seneste inkluderer mennesker. For de fleste pre-darwinistiske geologer, talte også fossilmaterialet mot at jorda som sådan kun var seks tusen år gammel, selv om det ikke talte mot relativt nylig opprinnelse for menneskeheten. Gir fossilene også bevis for Darwins teori om at alle levende organismer er modifiserte etterkommere av en felles stamfar?

Om vi skulle følge Darwins tankegang et stykke, så la oss gå tilbake til begynnelsen av livsforløpet: Det første levende vesen var kanskje et primitivt svampedyr. Etter tusener av generasjoner svampedyr, deler så denne populasjonen seg i to ulike arter svamper. Etter millioner av nye generasjoner og opphavet til noen flere svampearter, blir noen arter(species) så ulike andre at vi deler dem i ulike slekter(genea). Etter talløse nye generasjoner blir forskjellen så stor at vi deler dem i to familier. I det forskjellene fortsetter å øke, grupperer vi familiene i to eller flere ulike ordener, og ulike ordener i to klasser. Trass i alle generasjonene og alle ulikhetene, er det fortsatt svampedyr vi snakker om.

Så dukker det plutselig opp en annen type dyr, f.eks. en manet. Dette dyret synes så ulikt de andre at vi ikke ville finne det rimelig å kalle det svampedyr, men en helt annen kategori, en annen rekke (phylum). Denne gradvise oppdelingen av gradvise forskjeller fra en felles stamfar, med hovedforskjeller som oppstår etter lang akkumulering av mindre ulikheter, er hvordan Darwin forestilte seg utviklingen. Om vi skulle fulgt utviklingen, ville antall mellom og overgangs-former mellom alle levende og utdødde arter være ufattelig stort. Dette var eneste figur i 'The Origin of Species'-bildet)

Om A nede til venstre i figuren var de primitive svampedyrene, som alle andre dyr stammer fra, ville de fleste andre grenene over det framdeles være svampedyr. De større ulikhetene, dyrerekkene, ville bare komme til syne i toppen, etter en enormt lang historie av forgreininger, grunnet akkumulering av mindre forskjeller. Moderne biologer gjenkjenner flere dusin dyrerekker, basert på hovedforskjeller i kroppsbygning. Det er over et dusin rekker bare av marker, men det er ennå mer slående ulikheter mellom marker og bløtdyr (østers og blekksprut), pigghuder (sjøpiggsvin ..), leddyr (hummer og insekter), samt virveldyr (fisk, amfibier, krypdyr, fugler, og pattedyr). Hvis Darwins teori stemte, ville alle disse hovedforskjellene komme til syne på toppen av det store Livets tre. Men fossilene forteller en annen historie.

Den kambriske eksplosjonen

Da Darwin skrev 'The Origin of Species' var de eldste kjente fossilene fra en geologisk periode kalt Kambrium. Men fossilene fra den kambriske tidsalder starter ikke med en eller få arter, som sakte eller gradvis delte seg i slekter, familier, ordener, klasser og rekker. I stedet er fleste av dyrerekkene, og mange av hovedklassene innen dem dukker opp i Kambrium, fullt ferdig formet. I følge to moderne paleontologer, J. Valentine og S.Awramik m.fl. er oppkomsten av dyrerekkene i Kambrium det mest spektakulære enkeltfenomen i fossilhistorien. Fenomenet er blitt kjent som 'den kambriske eksplosjonen', eller biologiens Big Bang. Til en viss grad var Darwin klar over dette. Han kalte det et 'alvorlig' problem, som forblir uløst på nåværende stadium. Han reduserte problemet ved å argumentere for at de talløse overgangsformene måtte ha eksistert, men enten være for små og skjøre, eller ikke ennå være funnet. (Ch. Darwin, 'Origin of Species', Ch.X)

Men i løpet av de siste få tiårene har imidlertid paleontologer oppdaget mikrofossiler av ørsmå bakterier i steiner som er mye eldre enn Kambrium. Videre viser detaljerte studier av fossilfunn fra Kambrium at mange av dem var bløtdyr. Paleobiolog ved universitetet i California-Los Angeles, W.Schopf, skrev i 1994: "den lenge formodede forestillingen om at organismer fra tidligere enn Kambrium enten måtte være for små eller skjøre til å ha blitt bevart i geologisk materiale.. anses nå som ikke-korrekt. (J.W.Schopf&B.M.Packer, "Early Archean (3,3 til 3,5 milliarder år; Trends in Ecology and Evolution 9 (1994): 375-377) Dess flere fossiler som oppdages, desto klarere framtrer den Kambriske eksplosjonen som 'enda mer plutselig og omfattende enn tidligere antatt'. (Valentine et al, "The Biological Explosion at the Precambrian-Cambrian Boundary," 281,318) For å bruke ordene til Valentine og kolleger, synes det som fossilene i det store og hele har foregått fra toppen og ned (top-down). Paleontolog H. Whittington som leddet utgravningen fra Kambrisk periode i Burgess Shale i Kanada, skrev i 1985: "Jeg ser skeptisk på diagram som vider forgrening av dyreliv gjennom tidene, hvor basis stammer fra ett enkelt slags dyr.. Dyr kan ha oppstått mer enn engang, på ulike steder og til ulike tider". (Ibid. 294; H.B.Whittington, The Burgess Shale (New Haven, CT: Yale University Press, 1985), s.131)

Selv om biologer som nevnte Valentine stusser over 'top-down' forekomsten av fossiler, tar de ikke avstand fra Darwinistisk evolusjonisme. Det må være til tross for, ikke på grunn av, fossilfunn ifra Kambrisk periode. Frasen om fossilene historie, lyder imponerende og autoritativ. Slik noen bruker det, på tvers av hva funn viser, blir det nesten som en esoterisk sannhet som kun en eliteklasse av spesialister fortolker det. Men ikke alle, fossil ekspert G. Nelson uttalte seg i 1978 om hva fossilhistorien er: "Bare data på jakt etter tolkning. Alle krav på det motsatte som jeg kjenner, og jeg kjenner atskillige, er bygd på overtro" -her er en likhet med 'fredag 13'.

En hvalhistorie

Om den Kambriske eksplosjonen er Darwinismens verste scenario -skylder vi, i redelighetens navn, å gjøre rede for deres påstått beste. Landdyr dukket ikke opp før lenge etter den Kambriske perioden, og pattedyr først lenge etter det. Fossilhistorien viser bare land-pattedyr til etter dinosaurene ble utryddet. I noen funn har imidlertid hvalene dukket opp. Fossiler av delfin-lignende dorudons og slange-liknende basilosaurus var kjent også før Darwin publiserte 'Artenes opprinnelse'. Begge disse dyrene syntes fullt tilpasset et liv i havet. I 1983 ble det publisert et pattedyr-fossil i Pakistan, som hadde noen hvalliknende trekk. Men dyret syntes å være landlig basert. (M.J.Benton, Vertebrate Palaeontolgy, 2.ed.(London Chapman& Hall, 1997)) Tatt i betraktning det store antall endringer i anatomi og fysiologi som trengtes for å omgjøre et land-pattedyr til en hval, argumenterte mange kritikere av darwinismen for at mangelen på overgangsformer mellom landlige og hav-pattedyr, er et alvorlig problem for evolusjonsteorien.

Men i 1994 rapporterte paleontolog H. Thewissen og kolleger om oppdagelse av et fossil i Pakistan, med karakteristiske overgangsformer mellom land- og hav-pattedyr. Dyret hadde bein som gjorde det i stand til å gå på land, og en lang hale som gjorde det i stand til å svømme i vann (Ambulocetus natans). Litt senere oppdager paleontolog Ph.D.Gingerich og kolleger et litt yngre fossil i Pakistand, som hadde noen trekk som syntes å ligge mellom Ambulocetus og moderne hvaler.(J.G.M Thewissen, S.T.Hussain &M.Arif, "Fossil Evidence for the Origin of Aquatic Locomotion in Archaeocete Whales, Science 263 (1994): 210-212)) St. Jay Gould kalte dette 'den søteste serie av overgangsformer en evolusjonist kunne håpe å finne." (S.J.Gould, "Hooking Leviathan By its Past", Natural History 103 May (1994), 8-14) Ingen paleontologer, inkludert St. Jay Gould imidlertid, ville hevde at serien av hval-fossiler representerte en rett linje. Det var fordi ingen av disse dyrene kunne forestilles å ha fått noen av de andre som avkom. I følge Berkeley paleontolog K. Padian, hadde alle hvalfossielene 'særpregede kjennetegn, som de måtte ha mistet om de skulle betraktes som direkte etterkommere av andre kjente former." (K.Padian, The Tale of The Whale, National Center for Science Education) På sitt beste representerer hver av fossilene et endepunkt på en sidegren, i hvalenes livstre.F.eks. i Darwins livets tre-figur, kunne de høre til greinene i, k, l og s. Darwinister erkjenner at ingen av dem ville finnes i m-greina, som leder til moderne hvaler. (M.J.Benton, Vertebrate Paleontology, 2.ed, (London: Chapman&HAll, (1997)), R.L.Carroll, Patterns and Processes of Vertebrate Evolution (Cambridge, Cambridge University Press, (1997) s. 331)

Slik sett er vitnesbyrdet fra hvalfossilene mye bedre, sett fra darwinistisk hold, enn for de Kambriske fossilene. Likevel holder de ikke til å vise avstamning med endringer fra en felles stamfar. Fossiler som viser trekk som synes å være mellomformer mellom land-pattedyr og hvaler, kan legges i rekker, men det er ikke rekker av foreldre og avkom. Problemet med fossiler synes å være, ikke først og framst at overgangsformer mangler, men at fossilhistorien i prinsippet ikke kan gi bevis for avstamning med endringer. Mangelen på fossiler og det faktum at intet fossil finnes sammen med fødselsidentifikasjon, innebærer at det simpelten er umulig i prinsippet å lenke sammen fossiler i kjeder av årsak og virkning, på noen gyldig måte. Dette sier naturforsker Henry Gee, som ikke tviler på darwinistisk evolusjon, men likevel innrømmer åpent at vi ikke kan slutte til avstamning med endringer ut fra fossiler." Å ta en kjede av fossiler og hevde at de representerer en rettlinjet utvikling, er ikke en testbar hypotese. I stedet er det en påstand som har samme krav på tillit som et godnatt-eventyr, kanskje underholdende, men ikke vitenskapelig. [For å illustrere hvor mye som må endres fra et liv på landjorda, til et liv i dyphavet: ta en kikk på detaljene her. Stikkord: spesiell nese for hver art, ører, organer for dypvannsdykking, filtreringsmekanismer, muskler som kan romme mye oksygen etc.]

For å illustrere dette poenget tydelig nok: tenk deg at det oppdages to fossiler like i nærheten av hverandre, hvor det ene er ca 30 år eldre enn det andre. Uten identitetsmerking og skrevne genealogier, er det umulig å avgjøre hvorvidt det ene er etterkommer av det andre. I det tenkte tilfelle at vi hadde en fossilhistorie hvor hver tenkt overgangsform mellom land-pattedyr og hvaler fantes, ville det likevel i prinsippet ikke kunne settes opp foreldre-barn relasjoner mellom dem. Det sterkeste vi kunne si var at det fantes mange overgangsformer mellom dem, men ikke at vi kunne etablere en foreldre-etterkommer rekkefølge mellom dem. Fossil ekspert G. Nelson ved American Museum of Natural History, skrev i 1978: "Ideen om at en kan gå til fossilhistorien og forvente å finne foreldre-etterkommer relasjoner, om det så var mellom arter, slekter, familer eller hva det måtte være, har vært og vil fortsette å være en skadelig illusjon. (G.Nelson, Presentation to the American Museum of Natural History", (1969))

Selvsagt kan en anta at darwinistisk teori er sann, og så prøve å tilpasse fossilhistorien etter hvordan teoretikerne tenker seg det. Det er ikke noe ufornuftig i det, men la oss da være enige om at teorien ruler -selv uten bevis. Fossiler kan ikke forsyne bevis for avstamning med endring, selv fra sammea arten. Hvor mye mindre da om de er fra helt ulike arter. Et hvert krav om dette er bare en 'skadelig illusjon' eller en 'eventyr-fortelling'.

For å ta en litt folkelig tilnærming til sist i avsnittet: La oss tenke oss en Harvard professor som kommer inn på en bar, og går bort til en fyr som fredfullt nyter en øl. Professoren ser ned på fyren, og sier: "Du er en rettlinjet nedstigning fra en orm." Fyren med ølen står opp, og lurer på om han skal dra til ham. Men han er heldigvis i godt humør, og sier: "Hør, jeg har hørt om dette darwin-stoffet, men hva gjør at du tror du kan fortelle meg hva som er mine forfedre? Jeg kjenner ikke engang mine oldeforeldre, foruten at de var irske. Og her kommer du og påstår at min stamfar var en orm! Er du ute etter å starte et slagsmål? Professoren fortsetter imidlertid ufortrødent: "Jeg har rett, og jeg trenger ikke å argumentere om dette. Fossiler, fossiler, fossiler. Jeg vinner."

Oversatt av Asbjørn E. Lund